Noen juletanker

I dag er det nyttårsaften og jeg er tilbake i Norge. Reiste fra 35 pluss grader i Dar es Salaam til 15 minus på Gardemoen: Sjokk! På flyplassen sto hele familien og ventet på meg og det var fantastisk koselig å se dem igjen. Samtidig savner jeg mange jeg har reist fra og som har gjort disse månedene i Tanzania til en helt spesiell erfaring. Ikke minst var det spesielt for meg å feire jul langt hjemmefra for første gang, og i fullstendig annerledes omgivelser.

20 desember satt jeg meg på bussen i Arusha for å reise de tolv timene det tar å kjøre til Dodoma. Egentlig burde det ta halvparten av tida, men veien er så dårlig at bussen ikke kan kjøre der, og bussruta går derfor om Dar es Salaam. Det er en 6 timers omvei, men pytt, pytt.

Jeg var heldig å få bo ei uke hos Moses sin familie og feire jul sammen med dem. Jeg var glad vi kom litt før jul sånn at jeg fikk med meg noen hverdager også. Jeg følte meg veldig velkommen og inkludert på tross av noen språkbarierer. Swahilien min er fortsatt svært begrenset og spesielt mamma i familien snakket veldig lite engelsk. Jeg kom til et knusktørt landskap og sikkert 40 varmegrader. Det skulle vært regntid, men foreløpig hadde det kommet veldig lite og åkrene som skulle vært fulle av maisplanter var fortsatt bare. Så da jeg våknet natt til første juledag av regnet som trommet på bølgeblikktaket så tenkte jeg: heldigvis dette var den beste julegava befolkninga her kunne få. Det var bare det at regnet stoppa ikke igjen. Det fortsatte å øse ned i mange timer. Tilslutt var gårdsplassen forvandlet til et gjørmehull og veiene uframkommelige, så å gå en halv time til kirken var dessverre uaktuelt. Det fortsatte å regne mye de neste dagene også, men heldigvis ikke i like store mengder. La oss håpe at det betyr at sesongens maisavling er redda.

Det ble en enkel jul sammenliknet med den vi feirer hjemme, og en veldig anderledes jul. Men en ting har vi felles. Julemiddagen er årets beste og viktigste måltid. Vi spiste riktignok ris, bananer, tomater og en liten kjøttbit istedenfor ribbe, poteter og surkål, men måltidet var definitivt dagens høydepunkt. Ingen julegaver ble pakket inn, men mat ble delt med naboer. Jeg tror kanskje at det sterkeste julebudskapet jeg sitter igjen med er viljen til å dele uansett hvor lite de har selv, og takknemligheten for det lille de faktisk har. Kanskje noe vi har mista vi som tar nok mat, drikke og tak over hodet som en selvfølge?

Det slo meg at hvis Jesus hadde blitt født i dag, hadde han kanskje valgt en liten afrikansk landsby, ei hytte av kumøkk og strå og delt hus med mor, far, åtte unger en bestmor, noen geiter og høner. Guds absolutte solidaritet med menneskeheten er julas store budskap. Han ble en fattig liten gutt for at ingen skal behøve å føle seg for liten eller uverdig til å ta i mot hans kjærlighet.

Å komme tilbake til Norge er et sjokk. Jeg har tatt med meg en liten bit av Afrika, trygt plassert i hjertet mitt. Jeg håper jeg skal klare å leve med en bevisthet om en litt større verden en den norske virkeligheten og la meg inspirere av afrikansk gjestfrihet og evne til å dele. Innta min plass i det store verdensvide fellesskapet av mennesker skapt og elsket av en himmelsk Far.
Godt nytt år. La oss gå sammen om å gjøre 2010 til et godt år for hverandre!

Siste uker på Haydom og ei ferieuke på Zanzibar.

Jeg fant plutselig ut at det var fryktelig lenge sida jeg oppdaterte bloggen. Så her kommer en liten oppdatering og noen bilder. I går var det andre søndag i advent, men i motsetning til hjemme er det ikke mye her som viser at jula nærmer seg. Egentlig godt å slippe førjuls-stresset, men savner jo de koselige tingene litt: Julebakst, stjerner i vinduene, adventsstaker med lilla lys og julegløgg på personalrommet på skolen. Det eneste stedet med litt juleting her er Shopright, men de har til gjengjeld mer enn nok av glitter og stas. Forrige søndag satt jeg på en uterestaurant i Dar es Salaam, det var fryktelig varmt, selv om jeg hadde funnet meg et bord i skyggen. Det gikk plutselig opp for meg at det nærmet seg jul da CD-selgeren på gata utenfor begynte å spille julesanger og da spesielt I’m dreaming of a white Christmas… Litt absurd, og veldig langt unna å skape julestemning for meg.

Jeg har med andre ord reist fra Haydom. Intervjuer og observasjoner der er avslutta, og det som er igjen av feltarbeidet mitt kan jeg like gjerne gjøre fra Arusha, så de siste ukene kommer jeg til å ha base der. Det er med blanda følelser jeg reiste fra Haydom. Det føles godt å være ferdig med intervjuene, samtidig litt trist å reise fra en masse flotte mennesker som jeg har fått bli kjent med, og som har delt av erfaringer, meninger, hjemmebakt brød og norsk melkesjokolade! Haydom er på mange måter et enestående sted, og jeg er veldig takknemmelig for å ha fått gjøre feltarbeidet mitt der.

Kan kanskje ikke kalle det våronn, men nå skal det plantes og sås iallefall.På utsida av porten til sykehuset.
Små butikker rett utenfor porten til sykehuset.
Nå begynner det å bli grønt og fint!

Noen av ungene som gladlig blir med et stykke på veien når vi går tur.

Veien mellom Haydom og Mbulu!

Jeg reiste som vanlig med Landcruiser-bussen fra Haydom til Arusha. Nå i regntida er den eneste forsvarlige måten å komme seg rundt på å kjøre en god bil med en god sjåfør. Bildene viser noen eksempler på hvordan veien kan se ut. Fra Arusha fløy jeg til Zanzibar, til noen dagers velfortjent ferie. Jeg hadde gledet meg til å bare være turist, og ikke tenke på så mye annet, men det var lettere sagt enn gjort. Jeg har kost meg med hvite strender og turkist hav, men synes det var vanskelig å gli inn i turistrolla. Zanzibar er et vakkert sted, og vel verdt et besøk, la oss bare håpe at ikke turismen tar helt overhånd, men at stedet får beholde sin sjarm.