Regn er fint vær og ellers hamna shida!

I går regnet det i strie strømmer, og i følge værmeldinga skal det regne betydelige mengder i helga også. Men helt som regnværsdager hjemme er det ikke, for innimellom kommer sola fram noen timer og da er det jo varmt nok til å sitte ute i singlet og shorts igjen. Og jeg gleder meg med mennesker, planter og dyr over hver eneste livgivende dråpe som kommer. For her er det tørt nå. Den siste store regntida var for kort, og nå er vi helt i slutten av tørketida, rett før den lille regntida begynner. Slettene er brunsvidde, alt løv har falt av trærne og det er helt utrolig at kuer og geiter finner noe å spise. Geitene på Haydom har tatt fatt på blomsterbedene, noe som er fullt forstålig siden de faktisk er grønne fordi de blir vannet, men kanskje ikke så populært blant personalet som strever for å holde det pent her for gjestene. Så regndråper som trommer på taket er godt nytt, og gresset begynner og bli grønt igjen bare kort tid etter. Når en lever på et eksistensminimum er det ikke så mye som skal til før forbedringen blir enorm, verken for mennesker eller dyr.

Hamna shida (ikke noe problem), det blir helt sikkert bedre i morgen! Livsinnstillingen til folk her imponerer meg, de er utrolig optimistiske, selv om de vel ikke akkurat har noe særlig grunn til å være det. Av og til er det nesten så en stakkars nordmann kan bli litt irritert, for det er jo så urealistisk! Men det er samtidig en fantastisk måte å takle livet på, det er ikke snakk om å gi opp! To eksempler fra intervjuene vi har gjort her: Det er et faktum at bare 5% av alle som fullfører primary school fortsetter til secondary school. Men da jeg stilte spørsmålet til 7.klasse om hva de skulle gjøre neste år, svarte alle som en at de skulle begynne på secondary. Ei som forsker på ernæring hos mødre, og konsekvensene for spedbarns helse, hadde samme erfaring da hun spurte om hvor mange måltider mødrene spiste i løpet av den dag. De aller fleste svarte tre (som er mye her), og siden hun syntes det var litt rart fulgte hun opp med å spørre om hvor mange ganger de hadde spist i dag. Da svarte de fleste: en gang, men i morgen…

Etter sol kommer regn, og i morgen er det atter en ny dag. Så når dagene mine er litt tunge, arbeidet mitt går litt i bølgedaler, og jeg lurer på hvordan i all verden jeg skal komme videre, eller om jeg i det hele tatt kommer i mål med det jeg skal, så rusler jeg en tur i landsbyen, tar inn over meg livsvilkårene der og prøver å la meg smitte av litt tanzaniansk livsglede og optimisme.

Hamna shida, la det regne i strie strømmer!