Noen juletanker

I dag er det nyttårsaften og jeg er tilbake i Norge. Reiste fra 35 pluss grader i Dar es Salaam til 15 minus på Gardemoen: Sjokk! På flyplassen sto hele familien og ventet på meg og det var fantastisk koselig å se dem igjen. Samtidig savner jeg mange jeg har reist fra og som har gjort disse månedene i Tanzania til en helt spesiell erfaring. Ikke minst var det spesielt for meg å feire jul langt hjemmefra for første gang, og i fullstendig annerledes omgivelser.

20 desember satt jeg meg på bussen i Arusha for å reise de tolv timene det tar å kjøre til Dodoma. Egentlig burde det ta halvparten av tida, men veien er så dårlig at bussen ikke kan kjøre der, og bussruta går derfor om Dar es Salaam. Det er en 6 timers omvei, men pytt, pytt.

Jeg var heldig å få bo ei uke hos Moses sin familie og feire jul sammen med dem. Jeg var glad vi kom litt før jul sånn at jeg fikk med meg noen hverdager også. Jeg følte meg veldig velkommen og inkludert på tross av noen språkbarierer. Swahilien min er fortsatt svært begrenset og spesielt mamma i familien snakket veldig lite engelsk. Jeg kom til et knusktørt landskap og sikkert 40 varmegrader. Det skulle vært regntid, men foreløpig hadde det kommet veldig lite og åkrene som skulle vært fulle av maisplanter var fortsatt bare. Så da jeg våknet natt til første juledag av regnet som trommet på bølgeblikktaket så tenkte jeg: heldigvis dette var den beste julegava befolkninga her kunne få. Det var bare det at regnet stoppa ikke igjen. Det fortsatte å øse ned i mange timer. Tilslutt var gårdsplassen forvandlet til et gjørmehull og veiene uframkommelige, så å gå en halv time til kirken var dessverre uaktuelt. Det fortsatte å regne mye de neste dagene også, men heldigvis ikke i like store mengder. La oss håpe at det betyr at sesongens maisavling er redda.

Det ble en enkel jul sammenliknet med den vi feirer hjemme, og en veldig anderledes jul. Men en ting har vi felles. Julemiddagen er årets beste og viktigste måltid. Vi spiste riktignok ris, bananer, tomater og en liten kjøttbit istedenfor ribbe, poteter og surkål, men måltidet var definitivt dagens høydepunkt. Ingen julegaver ble pakket inn, men mat ble delt med naboer. Jeg tror kanskje at det sterkeste julebudskapet jeg sitter igjen med er viljen til å dele uansett hvor lite de har selv, og takknemligheten for det lille de faktisk har. Kanskje noe vi har mista vi som tar nok mat, drikke og tak over hodet som en selvfølge?

Det slo meg at hvis Jesus hadde blitt født i dag, hadde han kanskje valgt en liten afrikansk landsby, ei hytte av kumøkk og strå og delt hus med mor, far, åtte unger en bestmor, noen geiter og høner. Guds absolutte solidaritet med menneskeheten er julas store budskap. Han ble en fattig liten gutt for at ingen skal behøve å føle seg for liten eller uverdig til å ta i mot hans kjærlighet.

Å komme tilbake til Norge er et sjokk. Jeg har tatt med meg en liten bit av Afrika, trygt plassert i hjertet mitt. Jeg håper jeg skal klare å leve med en bevisthet om en litt større verden en den norske virkeligheten og la meg inspirere av afrikansk gjestfrihet og evne til å dele. Innta min plass i det store verdensvide fellesskapet av mennesker skapt og elsket av en himmelsk Far.
Godt nytt år. La oss gå sammen om å gjøre 2010 til et godt år for hverandre!