Mt. Hanang og skolebesøk

Nå er det nesten to uker siden jeg kom til Haydom, og kanskje er det på tide med en liten oppdatering. Jeg har brukt mye tid disse ukene på å bli kjent og finne ut av hva og hvordan, det er ikke så lett å dele ufordøyde inntrykk på bloggen, og kanskej er det ikke så lurt heller;) I dag er det søndag og hviledag i ordets rette forstand. Jeg har en travel uke bak meg med masse intervjuer med skoleelever og kroppen min kjenner at jeg klatret 14oo høydemeter i går for å nå toppen av Mt. Hanang!

Jeg fikk med andre ord tak i tolk på mandag, og etter litt innkjøringsproblemer fungerer det helt greit. Det er ikke alt som blir oversatt hverken av spørsmål eller svar, men forhåpentligvis nok til at jeg kan bruke det i oppgava mi. Jeg er også veldig glad for at jeg bestemte meg for å bruke båndopptaker, for det gjør jo at jeg kan la noen andre, som er litt mer flytende i engelsk enn tolken min, og litt mer flytende i swahili enn meg, høre på intervjuene mine og dobbeltsjekke innholdet. Jeg har sålangt intervjuet 25 6.klassinger i alderen 11-21 år! 6. klasse består av ca 90 elever, som undervises av en lærer og er i et klasserom fordi skolen ikke har rom nok til å dele gruppa. Litt andre forhold enn jeg er vant til kan du si! Likevel føler jeg meg lett hjemme når jeg kommer inn i et klasserom, og ikke minst hos 6.klasse. Både lærere og elever har tatt veldig godt i mot meg, og hjulpet meg så godt de kan med det jeg skal gjøre. Tror de synes undersøkelsene mine er både veldig spennende og veldig rare, og lærerene er veldig nysgjerrige på hva elevene deres forteller, hehe.


I går var jeg på toppen av Mt Hanang, som er Tanzanias 4. høyeste fjell, 3450 m.o.h. Det er det høyeste fjellet jeg har vært på toppen av, og høyt nok til at man merker at lufta ble tynnere og at det var tyngre å puste. Det var dessverre mye tåke på toppen og ingen utsikt, men skydekket lettet litt lenger nede, slik at vi både kunne se fjellet vi hadde vært på og litt utsikt over slettelandet rundt fjellet. Turen opp var likevel flott og det føltes veldig godt å være ute på tur igjen. Det var en ganske tøff stigning, 14oo høydemeter på 4,5 timer merkes, og turen nedover var nesten like slitsom fordi det var så bratt og så mye grus og løse steiner. Så da vi sto på bunnen og kikket opp var vi nokså stolte av oss selv!



Så til alle dere som jeg vanligvis har kontakt med på facebook. Den siden er nå dessverre stengt herfra for å begrense trafikken på internett. Jeg forstår forsåvidt tankegangen, for de har jo først og fremst internett her for å bruke det i jobb på sykehuset, og alt går fryktelig treigt her de dagene mange er logget på, men kjedelig likevel, mister en sosial møteplass! Tusen takk for mail og kommentarer på blogg og facebook:) Det varmer å vite at dere ikke har glemt meg helt:) Og jeg synes det er kjempekoselig å lese om helt hverdagslige ting som foregår i Norge, så ikke vær redd for at dere kjeder meg med småting!